@AnneKvinnesak Kalvig»
«Klassekampen refuserte dette svarinnlegget til Jonas Bals, som skriver om meg og mitt facebookinnlegg (6. juni) i et langt innlegg i avisa den 10. juni:
*Under LOs støvel*
LO, med alle sine forbund, svikter kvinnene. LO feirer seier om egne garderober og toalett for kvinner på byggeplasser, samtidig som de hyller at kvinner også betyr menn, som forlanger å bruke alle kvinners rom og rettigheter. Dette var LOs parole 1. mai i år og mangeårig politikk. Det er kognitiv og etisk kollaps. Fordi jeg tar til orde mot denne situasjonen i et facebookinnlegg, kaller Jonas Bals i LO meg hatefull, antitrans og kulturkriger.
Bals er seksjonsleder i LO og har stor makt, slik han også hadde som statsministerrådgiver. Hans innlegg er titulert «Å sparke nedover», med adresse til oss som har mistet arbeid, inntekt, nettverk og rennommé for å protestere mot kontrafaktisk kjønnstro og maktmisbruk. I et speilvendt samfunn er det vi som er skrevet ut av loven, som er mektige, ikke LO-topper, politikere og kulturelite som har sørget for å endre lovverk, språk, opplæring og virkelighetsforståelse. Jeg gjenga i mitt innlegg ordrett Bals’ kopling av realiteten av to kjønn med fascisme. Det er like fullt hat og stråmenn, ifølge Bals.
Som universitetsansatt i 25 år, var jeg medlem av LO-forbundet NTL, Norsk tjenestemannlag. I 8. mars-utgaven av medlemsbladet i 2022, var ikke kvinner i arbeidslivet tema, i stedet fikk medlemmene et 4 siders portrettintervju med Fri-rådgiver Christine Marie Jentoft. Jentoft, som sier han er kvinne, mor og lesbisk, hadde deltatt på NRKs Debatten i januar, om kjønn. Han ble hyllet i NTL-magasinet, og meningsmotstanderne i Debatten og ellers i samfunnet ble omtalt på nedsettende vis, uten motstemmer.
I magasinet til LO-forbundet for fengselsansatte, er videre dette dommen over sårbare kvinner i fengsel: «Fra norske kvinnefengsler fortelles om konflikter mellom innsatte transkvinner og øvrige innsatte som ikke tåler å dele fellesskap med noen de oppfatter som mann». «Øvrige innsatte som ikke tåler», tygg litt på den. Ingen kvinner kommer til orde.
I oljearbeidernes magasin, Industri og energi, blir en mann som krever å dele garderobe med kvinner på plattform, hyllet, i to ulike oppslag. Ingen motforestillinger, ingen motstemmer. Smugling av hormoner offshore framstilles som nødvendig og ærefullt, selv om mannen beskriver store følelsesmessige svingninger, i en jobb som krever fokus og tilstedeværelse.
Da jeg selv ble høyreekstremiststemplet av kollega i «forskning», svertet av fagfeller og andre i fagartikler og media gjennom flere år og kalt usømmelig, marginal og til hinder for et opplyst ordskifte av egen UiS-rektor, rådet NTL sentralt meg til ikke å varsle. Det var vel ikke så attraktivt å støtte et kvinnelig medlem som sto opp mot kjønnstro? Jeg endte med å måtte si opp, arbeidssituasjonen min var uutholdelig.
LO var og er transaktivister, og nåde den kvinne som trenger hjelp av dem, når transaktivisme i arbeidslivet er problemet. Jeg spekulerer i motsetning til Bals ikke i hvorvidt hat er motivasjon, jeg konstaterer at LO svikter oss. De fjerner alle kvinners hardt tilkjempede rettigheter, og de ber oss om å holde kjeft mens de gjør det. De promoterer Fris kjønnsforståelse for sårbare barn og unge, og vil stilne motstemmer.
Nå sist har LO trukket seg fra styret i Spleis. LO er nemlig imot at Spleis ikke har kansellert en innsamling til advokatutgifter, frontet av Kristent ressurssenter. Rettslig prøving av en splittende politisk feiring og flagging i barnehage og skole, skal LO slett ikke ha noe av. En fagbevegelse for folk, demokrati og frihet – dersom folk adlyder pampene, vel og merke.
Når virkeligheten fasciststemples av LO, har arbeidsfolk intet vern. Jo takk, Bals, vi er merket av støvelsålene – og vi gir oss aldri!»