SoMe-forbudet for unge under 16 år
Foreldrenes ansvar, ikke statens
Barna våre trenger veiledning. Det har de alltid gjort. Før handlet det om å lære dem å oppføre seg i nabolaget, på skolen og i samfunnet. I dag handler det også om å lære dem hvordan de skal bruke internett og sosiale medier på en fornuftig måte.
Det er foreldrenes ansvar å sette grenser, følge opp og lære barna sine gode vaner. Når staten tar over denne rollen, flyttes ansvaret bort fra familien og over til politikere og byråkrater.
Internett er ikke bare et sted for underholdning. Det er også blitt verdens største bibliotek, verdens største klasserom og en av de viktigste arenaene for læring og entreprenørskap. I stedet for å lære barn å navigere den digitale verdenen på en trygg måte, velger myndighetene å sperre dem ute.
Problemet er at livet ikke kommer med en brannmur. Før eller senere må unge mennesker lære seg å håndtere informasjon, reklame, påvirkning og sosiale medier. Det er bedre å lære dette gradvis med foreldre som veiledere enn å late som om problemet kan løses med et forbud. Jeg vet ikke med dere men personlig hørte jeg mer på mine foreldre da jeg var 12-14 enn da jeg var 16, det samme ser ut til å gjelde for eldste guttungen.
Konsekvensene
Konsekvensene av et slikt forbud blir ofte undervurdert.
YouTube har blitt en av de største kildene til informasjon og læring i verden. Mine egne to sønner har sannsynligvis lært mer praktisk og relevant kunnskap for fremtiden sin på internett enn de har gjort på skolen. De har fått dyrke sine interesser og imponerer stadige
Min eldste har skapt seg en YouTube kanal med 12.350 subscribers og tjener nå penger på det! Men det viktigste: der har han tilegnet seg kunnskap om:
Videoredigering
Historiefortelling
Markedsføring
Grafisk design
Bildebehandling
Kamera- og lydteknikk
Presentasjonsteknikk
Publisering og distribusjon av-innhold på ulike plattformer
Analyse av statistikk og brukerdata
Entreprenørskap
Salg
Kundekommunikasjon
Merkevarebygging
Økonomi og budsjettering
Sparing og investering
Samarbeid og nettverksbygging
Min yngste er fascinert av teknikk og elektronikk, i en forrykende fart har han har tilegnet seg kunnskap om:
Koding
Programmering av mikrokontrollere
Elektronikk
Lodding
Kretsdesign
Feilsøking
3D-printing
Produktutvikling
Robotikk
Automatisering
Sensorer og måleteknikk
Datanettverk
Produksjon og montering
teknisk skriving
Mange av dagens gründere, programmerere, ingeniører og skapere startet nettopp med denne typen prosjekter på gutterommet. Internett gjorde det mulig å lære direkte fra eksperter over hele verden uten å måtte vente på at skolen skulle tilby det samme.
Når jeg spør ungene mine hva de lærte på skolen i dag, er svaret oftere enn ikke: diktanalyse, nynorsk, andre fremmedspråk eller emner som har 0.01% relevans i forhold til videre utdanning og arbeidsliv.
Det er verdt å huske at mange unge ikke bare konsumerer innhold. De skaper det. De bygger kanaler, utvikler produkter, lærer seg ferdigheter og får erfaring som tidligere krevde store ressurser eller formell utdanning.
Forbud som dette er et stort steg i feil retning. Det blir vanskeligere for unge å utforske og utvikle egne interesser, bygge ferdigheter og skape noe på egen hånd.
I jakten på å beskytte barn risikerer vi å stenge dører for fremtidige gründere, oppfinnere og innovatører. Kanskje mister vi flere mennesker med potensial som Elon Musk, ikke fordi de manglet talent eller nysgjerrighet, men fordi de møtte en digital brannmur som var mer politisk enn beskyttende.
Beklager den lange ranten, men jeg blir så frustrert at jeg måtte ha utløp for det og ventilere! Ned med nanny-staten!