Politiet nektet å hente tyvegodset selv med live-sporing til adressen og en patrulje utenfor døren. En fotograf i Oslo sentrum ble ranet for utstyr verdt over 500 000 kroner. Sporingsenheter viste nøyaktig hvor godset befant seg. En politipatrulje sto like ved. Vakthavende nektet likevel å gå inn. Deler av tyvegodset ble funnet av eieren selv i bakgården. Ingen er siktet. En professor i strafferett bekrefter at det forelå skjellig mistanke og hjemmel for ransaking. Saken ble først fulgt opp etter medieoppslag. Tilliten til politiet er synkende hos mange. Tyveribander herjer i tettsteder og bygder uten å bli tatt. De fleste sakene henlegges på grunn av kapasitet. Å anmelde hjelper ofte bare forsikringen, hvis man har en. Når politiet ikke handler på klare bevis, blir det vanskelig å se poenget med å anmelde tyveri. Flere vurderer da heller sterkt borgervern, til tross for formaninger fra både politi og politikere. Hvem skal en ringe når Kasper, Jesper og Jonatan er på ferde? Politimester Bastian? Eller Tante Sofie?

Nye SUS Stavanger: Allerede kriserammet med underskudd, høyt sykefravær og store lån til staten. Nå er Helse Stavanger dømt til å betale Bravida nesten 600 millioner kroner ekstra etter rettssak om byggearbeidene. Retten er krystallklar: 1. Ingenting er entreprenørens skyld. 2. Alt ansvar ligger på Helse Stavanger. Det har vært fullstendig svikt i prosjektstyring og valg av kontraktsmodell. Helse Stavanger valgte selv å håndtere en rekke delkontrakter i stedet for å bruke en totalentreprenør. Et moderne sykehus for pasientene i Rogaland er en absolutt kjerneoppgave. Det er ikke dette som kritiseres her. Dårlig prosjektstyring som ender med hundrevis av millioner i ekstraregning til skattebetalerne er derimot et problem. Når sykehuset allerede sliter med å få driften til å gå rundt, bør alle som har ansvar for store investeringer stilles til ansvar for hvordan pengene brukes. Vi trenger sykehus. Moderne sykehus. Dette koster, det er vi smertelig klar over. Min kritikk går på mangelfull prioritering og styring, og at skattepengene faktisk skal gå til bedre pasientbehandling. Ikke til å dekke unødvendige ekstrakostnader fra rot i byggefasen. 600 millioner kroner ville ha dekket lønnen til rundt 75 sykepleiere i 10 år.

Innlandet fylkeskommune: Ikke råd til skoler. Også innlandet: 1,2 millioner til bibliotek i Namibia og 300 000 til leseløft-kampanje i Italia. Når Innlandet fylkeskommune har nylig vedtatt å legge ned flere videregående skoler ned begrunnelsen stram økonomi og behov for å tilpasse tilbudet til færre elever, så er dette passe tonedøvt. Videregående opplæring er en av fylkeskommunens absolutte kjerneoppgaver. Bibliotek i Namibia og lesekampanjer i Italia er det ikke. Når budsjettet er så stramt at lokale skoler må legges ned, bør alle utgifter som ikke er lovpålagte eller direkte knyttet til innbyggernes grunnleggende behov vurderes ekstra nøye. Dette handler ikke om å være mot alt internasjonalt samarbeid. Det handler om prioritering. Skattepengene fra Innlandet bør først og fremst komme innbyggerne i Innlandet til gode.

Ruter brukte titalls millioner skattekroner på konsulenter for å trene en KI-modell som skulle styre billettkontrollene. KI-en analyserte dataene og foreslo det åpenbare: flere kontroller der snikingen er størst. Så sensurerte Ruter modellen med tilfeldige data for å unngå at kontrollene rammet områder med lav kjøpekraft. Resultat: Skattefinansiert kunstig uintelligens. FrPs Ingeborg Bjørnevik kaller det helt rett ut sløsing og krever svar fra byrådet. Offentlige midler skal ikke brukes til å forfalske data for å oppnå ideologisk ønskede utfall. Når KI-en leverer fakta om hvor problemet er størst, og forvaltningen overstyrer med politisk støy, taper både effektivitet og tillit. Kollektivtrafikken taper inntekter, og skattebetalerne betaler regningen. Byrådet må svare åpent: Hvorfor veier narrativ tyngre enn reelle data og lik håndhevelse? Dette handler ikke bare om billettkontroll. Det handler om hvordan offentlig sektor bruker teknologi til å skjule virkeligheten i stedet for å løse problemer. For å ta en sammenligning: Om man vil ta folk som kjører for fort utenfor skolene, setter man ikke opp fartskontroll på E6. Man må faktisk gjøre det utenfor skolene.

Revidert nasjonalbudsjett 2026 er endelig enighet om etter forhandlinger på overtid. Noen av økningene er nødvendige på kort sikt. De er direkte konsekvenser av politikken som har vært ført de siste årene. Høye strømpriser, demografiske endringer og behov for vedlikehold og tilpasning. Dette er symptombehandling. Utfordringen er at budsjettet i stor grad fortsetter å lindre symptomene med mer penger, i stedet for å ta tak i de bakenforliggende årsakene. Det er som å gi Paracet mot et brukket ben. Oljepengebruken ligger på rundt 580 milliarder kroner, med et strukturelt underskudd på 12,6 prosent av trend-BNP for fastlands-Norge. Det viser fortsatt høy avhengighet av å bruke oljefondet til løpende utgifter. Noen tydelige eksempler på symptombehandling: - Strømstøtten og Norgespris økes med rundt 10 milliarder kroner ekstra, til totalt over 21 milliarder i 2026. Fordi energipolitikken har skapt priser som mange husholdninger ikke kan bære over tid. I stedet for å kurere med mer stabil og rimelig kraft gjennom bedre produksjon, fleksibilitet og rammer som fungerer, fortsetter vi å subsidiere forbruket massivt. - Velferdsutgiftene til alderspensjon, uføretrygd, AAP og sykepenger øker. Delvis på grunn av flere eldre og reelle helseutfordringer. Men også fordi arbeidslivet og velferdssystemet ikke i tilstrekkelig grad inkluderer folk eller forebygger langvarig utenforskap. Mer penger lindrer de akutte tilfellene, men løser ikke grunnlaget for høye og vedvarende trygdeutgifter. - Stad skipstunnel får 150 millioner kroner til videre arbeid, etter at regjeringen selv ville skrinlegge prosjektet på grunn av kostnadssprekker opp mot 8,6 milliarder og lav nytte i forhold til prisen. Et klassisk eksempel på hvordan prestisjeprosjekter og forhandlingslogikk kan føre til utgifter som ikke nødvendigvis gir mest samfunnsnytte for pengene. Resultatet er et budsjett som vokser, bruker mer oljepenger og skyver de virkelige problemene foran seg. Uten å rydde opp i sløsing, byråkrati eller politikk som skaper behovene for stadig større støtteordninger. For at fremtidige budsjetter ikke bare skal bli mer symptombehandling år etter år, trenger vi tiltak for å adressere sykdommen: - Energipolitikk som faktisk leverer rimelig og forutsigbar kraft. - Velferds- og arbeidsmarkedsreformer som får flere i jobb og reduserer avhengighet over tid. - En strengere kultur for prioritering der bare prosjekter med reell nytte og god kostnadskontroll får plass. Skjønt, om 5 måneders tid, når den inflasjonsjusterte versjonen presenteres, vil vi nok uansett se brannfakler i media om at dette budsjettet er tidenes værste budsjett og at alle trenger mye, mye mer penger.

Tankesmien Agenda har konkludert: Skattekutt betyr sparke sykepleiere. De ser ingen annen utvei. Ifølge dem må vi kutte i velferden for å få plass til lavere skatt. Alt annet er visst for viktig til å røre. Samtidig nekter de å kutte i: - Batterifabrikker, hydrogen og havvind - milliarder i subsidier til grønn industri - Den strømledningen i Finnmark som har sprukket fra 1,5 til over 9 milliarder - Norsk bistand til Iran - Gressklipperstøtte til tobakksmilliardær Johan Andresen - Grønt skifte i Usbekistan og lignende utenlandske klimaprosjekter Det er tydeligvis viktigere å bruke dine skattepenger på dette enn å la deg beholde mer selv. Dette er ikke atypisk tankesmie-logikk: All sløsing og alle subsidier skal vernes. Det eneste som kan ofres er velferden til vanlige folk. Og sykepleiere da, selvsagt. Regnestykkene deres gir ikke mening. Som vanlig. @Sloseombudsmann har pekt på det lenge. Denne gangen bekreftet Agenda det selv.

En vanlig norsk husholdning i Sør-Norge kan forvente strømregninger på 1 500 til 2 500 kroner per måned denne sommeren. Det vil si 4 500 til 7 500 kroner totalt bare for juni, juli og august. Det er flere tusenlapper mer enn i 2019 eller 2020 da vi ofte lå på 400 til 800 kroner med spotpriser på 10 til 40 øre per kilowattime. NVE advarer nå om at prisene kan bli høyere enn vanlig fordi magasinfyllingen i Midt- og Sør-Norge ligger lavere enn på 30 år etter kald vinter og rekordlite snø. Men det produseres og eksporteres fortsatt for fullt mens nivåene synker. Historien er klar. - 2016 til 2020: Ofte 20 til 50 øre per kilowattime i NO1. - 2022: 242 øre per kilowattime i snitt, med enkeltdager over 600. - 2025: 86 øre per kilowattime årlig snitt. Norge satte rekord med 22,8 TWh nettoeksport i 2025. Vår regulerbare vannkraft selges når EU-prisene er høye. Samtidig får befolkningen skylden for å bruke for mye strøm. Data viser det motsatte. Husholdningsforbruket er stabilt eller nedover takket være effektivisering. Sommerforbruket ligger typisk på 700 til 1 000 kilowattimer per måned per bolig. Norske priser i sør kan ligge høyere enn i deler av Europa akkurat nå. Du ser det på Nord Pool der NO1 og NO2 ofte ligger på 60 til 90 øre mens enkelte europeiske soner ligger på 15 til 20 øre eller lavere. Lav magasinfylling i sør gjør at lokal hydro er begrenset. ACER og den flytbaserte markedskoblingen gjør at priser utjevnes der det er kapasitet. Områder med overskudd av vind, sol eller kjernekraft får da svært lave priser mens trange soner som Sør-Norge presses opp. Dette er det stikk motsatte av det som ble lovet. ACER og kablene skulle gi stabile priser og billig import når vi trengte det. I stedet får vi: - volatilitet - perioder med høyere priser enn deler av Europa - tømming av magasinene mens vi eksporterer. Vi ble lovet at det ville koste oss bare rundt 50 kroner ekstra i måneden i økte strømutgifter, bare vi fikk de kablene på plass. De eneste som fikk den prisklassen? Deutsche Bahn.