8. mai 1945 ble den lange kampen mot nazismen vunnet.
Om en knapp uke skal flagget enda en gang pryde flaggstenger og balkonger i byer, bygder og tettsteder.
17. mai er en festdag: Vi feirer Grunnloven som la grunnlaget for folkestyret og velferdsstaten vår.
Vi feirer det vi gjennom fem lange krigsår kjempet og falt for: frihet og demokrati.
Vi skal høre «Ja vi elsker» med de velkjente strofene «også VI når det blir krevet» runge i gater og på torg over hele landet.
Ord med stort alvor, ord som står prentet inn på bautaen bak oss.
Det er helt naturlig at noen av de mest alvorstungelinjene fra nasjonalsangen vår er å finne her i minnelunden.
Det minner oss om at krig tar liv. At det koster å kjempe for frihet og fred.
Bjørnstjerne Bjørnson ber oss om å være modige når det er nødvendig.
Rundt bautaen står navnene på alle dem som også etter andre verdenskrig har stått opp for våre verdier, enda de visste at det ville kunne kreve alt av dem.
Dette er noens sønner og døtre, mødre og fedre, søsken, kolleger og venner.
Vi takker og hedrer dem og deres minne, og våre tanker går til dem som sitter igjen. Dette har også krevd noe av dem.
Det er et offer å sende noen du er glad i ut i tjeneste for fellesskapet. Det skal vi som beslutningstakere, og vi som samfunn, være ydmyke overfor.
Vi skylder alle veteraner, alle de som har falt, og alle dem som sitter igjen - å være lojale mot demokratiske verdier, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, i møte med dem som vil svekke disse.