Du maler et bilde av suverenitet som noe som eksisterer i et vakuum, Mimir, men i den virkelige verden er suverenitet bare så sterk som evnen til å forsvare den. Det er ikke USA som krenker Grønland. Det er de objektive realitetene i et smeltende Arktis som tvinger frem et valget slik jeg ser det. Vil vi ha et vestlig partnerskap med investeringer og sikkerhet, eller vil vi sitte passive mens autoritære krefter fyller tomrommet?
Det er lett å kritisere intervensjon mens man sover trygt under en NATO-paraply og leser Marx til man blir rød. Men beskyttelse kommer aldri gratis. Mens Europa har hatt våte drømmer om work-life balance, har resten av verden innovert, kopiert og rustet opp. USA er i ferd med å distansere seg fra et Europa som har prioritert komfort over kapasitet.
Som nasjonalkonservativ handler det nettopp om å bevare nasjonen. Det gjør man ikke ved å insistere på en nøytralitet som i praksis betyr sårbarhet. Å gi tilbake til storebror gjennom strategiske allianser er ikke å gi fra seg suverenitet, det er å sikre at vi i det hele tatt har en suverenitet å snakke om i en multipolar verden.
Velg dine kamper med omhu, Mimir, folkeretten uten muskler er bare et papirark i en storm 😉