Vannkraft er regulerbar og fungerer som Europas batteri med enorme magasiner. Den kan produseres når vi trenger det. Vindkraft er væravhengig og intermitterende, den krever backup, ofte gass eller mer regulerbar kraft og gir lavere systemverdi. Norge har allerede et fleksibelt system, vi trenger ikke å ofre urørt natur for marginal tilleggsproduksjon som ofte eksporteres. Mange vannkraftverk ble bygget i en tid med lavere miljøbevissthet og sterk nasjonal industrivekst. Likevel førte de til permanente tap av lakseelver, biologisk mangfold og daler. I dag vet vi mer om kumulative effekter. Vindkraft (spesielt onshore) industrialiserer store områder med synlige turbiner, veier og kabler i villmark, uten tilsvarende nasjonal nytte som på 1950-70-tallet. Motstanden handler reelle verdier som urørt natur i et land som allerede er nær 100 % fornybart. Vannkraftprosjektene la grunnlag for industri, arbeidsplasser og velferd innenlands. Mye moderne vindkraft subsidieres, gir profitt til utenlandske eiere og bidrar lite til lokal verdiskaping eller nye baser for tungindustri. Debatten i dag skjer også i et klimaperspektiv der Norge allerede har lave utslipp fra kraftsektoren.