🌈🤬Som homofil er jeg drittlei av at enhver kritikk av Pride automatisk stemples som homofobi.
Homofile og lesbiske kjempet for like rettigheter og for å bli behandlet som alle andre. Den kampen er vunnet. Det er ikke en kjeft som bryr seg om jeg er homo. På jobb, blant venner og i hverdagen er det overhodet ikke et tema. Det er ingen som bryr seg.
Jeg kjenner meg ikke igjen i en Pride-bevegelse som i stadig større grad forbindes med fetisjer, seksualisering og identitetspolitikk. Gjør hva du vil på soverommet. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men jeg ser ingen grunn til at folk i lærutstyr, hundemasker og BDSM-utstyr skal presenteres som noe som representerer homofile flest.
Det mest komiske er reaksjonen når oss "vanlige homofile" sier dette høyt. Da kommer merkelappene med en gang. "Homofob" "Forræder"..
Jeg trenger ikke å få forklart av Pride-aktivister hvordan jeg skal leve eller være homofil. De samme menneskene som snakker høyest om mangfold, inkludering og aksept, virker ofte å ha minst aksept for andre som mener noe annet enn dem selv. Er du konservativ, kritisk eller bare uenig, blir du stemplet og forsøkt tiet i hjel.
Jeg trenger ikke Pride til å definere hvem jeg er. Jeg er homo. Ja, det er en del av livet mitt, men langt fra hele personligheten min. De fleste homofile lever helt vanlige liv med jobb, venner, familie og de samme bekymringene som alle andre.
Hvis Pride har gått fra å handle om likeverd og rettigheter til å handle om fetisjer, aktivisme og identitetspolitikk, så er det ikke rart at stadig flere homofile og lesbiske ikke kjenner seg representert lenger.