S&P 500 prises nå til 22x fremtidig inntjening – en verdsettelse som er ekstrem i historisk kontekst. Vi befinner oss i 97-persentilen siden 1980. Med andre ord: kun 3 % av tiden har markedet vært dyrere målt i multipler. Vi er, kort sagt, i bobleterritorium.
Warren Buffett‑indikatoren – forholdet mellom aksjemarkedets verdi og BNP – bekrefter bildet. Den ligger nå over 200 %, det høyeste nivået noensinne. Historisk sett har slike nivåer ofte blitt fulgt av perioder med lav eller negativ realavkastning. Men multipler kan ikke sees i isolasjon. Vekst er en viktig del av regnestykket. S&P 500 ventes å levere en inntjeningsvekst på rundt 7 % i 2026 (GS).
Er det nok til å forsvare dagens prising? Kanskje. Men det gir lite rom for feil. Risikoen er skjev – og den er til nedsiden. Så spørsmålet jeg stiller meg er: Hvor ligger farene nå? Hva er verdt å følge med på fremover?
Jeg ser to risikoer for fortsatt børsoppgang akkurat nå:
Forgjeldede stater og stigende renter
Uro i den regionale banksektoren
La oss begynne med den første – statsgjelden som gjør «risk‑free» til risikofaktor.
Statene lever på kreditt: syv av verdens ti største økonomier har budsjettunderskudd > ‑3 % av BNP, mens 10‑årsrentene skyver nye post‑pandemi‑topper. Verre: de fire sentralbankene som tidligere støvsugde markedet for statspapirer, krymper nå balansen samtidig:
En viktig og pris-agnostisk kjøper av lange statspapirer har vært sentralbankene. Nå gjør alle de store det motsatte – eller har satt dato for å begynne.
- Federal Reserve: fra topp på rundt $9tn i mars 2022 til $6.6tn i juli 2025 (‑$2.4tn på tre år).
- European Central Bank: balansen toppet på ~$9,5tn i juni 2022, er allerede nede på $6,7tn.
- Bank of England: over $1.36tn på toppen i 2022; nå ≈ $1tn og selger gilts i tempo $130bn årlig (vurderer å bremse bare for å unngå ny gilt‑krise).
-Bank of Japan: eier fortsatt > 50 % av JGB‑markedet, men har vedtatt å kutte kjøpene gradvis ned til $13.4bn/mnd innen Q1 2026.
Når støvsugerne snur
- Mer tilbud, færre tvangskjøpere.
- Renten opp. 10‑åringen ligger allerede på høyeste nivå siden 2010‑tallet; private investorer vil ha betalt for å ta risikoen.
- Finansministrenes trilemma: kutt, låne dyrere – eller skru opp inntektene.
- Politikken peker mot skatter. Etter år med ekspansiv pengetrykking og økende ulikhet er det enklere å selge velgerne “rettferdig beskatning av super‑profitt” enn å kutte velferd.
To kanarifugler i gruven
Japan. Verdens tyngste gjeldsberg (~236 % BNP) møter en 10‑årig Japanese Government Bond på 1,6 % – høyeste siden 2008. For kontekst: renten var negativ i 2016 og knapt 0,1 % så sent som 2021. Liv‑forsikrere sitter allerede på ~$60bn i urealiserte JGB‑tap; et rykk mot 2 % kan utløse tvangssalg og presse langrenten globalt.
Storbritannia. Høsten 2022 lærte oss hva 150 bp i lange gilts kan gjøre: pensjons‑dump, BoE‑nødkjøp for $26bn, og Liz Truss ute etter 45 dager. Da toppet 10‑åringen rundt 4,5 %. Den ligger allerede høyere nå (4,66 %) etter å ha bunnet under 0,2 % i pandemiåret 2020. BoE selger fortsatt gilts for $136bn i året og pensjonsfondene kjøper mindre. Pass på intradag‑hopp over 25 bp eller svake gilt‑auksjoner.
Minst like bekymringsfullt er det som skjer på bankfronten: den regionale sektoren viser allerede tegn til stress.
Regionale banker – déjà‑vu fra 2023?
SVB‑kollapsen viste hvor raskt mellomstore banker kan få akutt likviditetsmangel når rentene hopper og innskudd flytter seg. En typisk regionalbank har $10–250bn i aktiva, og sektoren veier til sammen rundt $5tn – omtrent 20 % av hele det amerikanske banksystemet.
Eksponeringen som felte SVB lever videre
Under boom‑årene 2020–21 kanaliserte regionale banker ny likviditet inn i lange statspapirer og boliglånsobligasjoner klassifisert som hold‑to‑maturity (HTM). Verdien står til kost i regnskapet så lenge papirene ikke selges, men markedsverdien faller hver gang renten stiger. Tilsammen ser balansen slik ut: $2.6tn i lange HTM‑papirer, $2.4tn i utlån, hvorav $1.8tn er kommersiell eiendom (CRE) og $0.9tn rent kontor. Én og samme kapitalbuffer møter altså både renterisiko og eiendomsrisiko.
1 | Papirtapene som ikke forsvant
Da SVB brøt sammen i mars 2023, lå urealiserte obligasjonstap på om lag $620bn – nivået som trigget panikken. FDICs ferskeste tall (Q1 2025) viser fortsatt $413bn. Med gjennomsnittsvarighet på åtte år vil ett prosentpoeng ekstra på 10‑åringen skyve tapene tilbake over $600bn. Ikke teori: renten spratt 240 bp på ni måneder i 2022.
2 | Eiendomstrøbbelet som følger på
Hva er CRE? Lån til kontor, industri, kjøpesentre, hotell og leilighetsbygg. Hva er CMBS? Commercial Mortgage‑Backed Securities – obligasjoner pakket og solgt med pant i slike eiendomslån.
Kontorledighet: 20.6 % nasjonalt (16 % på finanskrisetoppen, 12 % før pandemien).
Mislighold i kontor‑CMBS: 11 % nå (2 % i 2019; 10 % på GFC‑toppen).
Refi‑veggen: $957bn i CRE‑lån forfaller i 2025, nær $1tn i 2026 og over $1.2tn i 2027.
Et prisfall på 10–15 % i kontorsegmentet vil spise flere prosentpoeng av CET1‑kapitalen hos banker som allerede ligger tett på minimumskravet.
To problemer, én sektor
Papirtapene på «sikre» papirer og den svake kontorporteføljen belaster samme kapitalbase. En 10‑årig rente som passerer 5 %, kontor‑defaults over 15 % eller en innskuddsflukt på ti prosent kan lett skrive neste kapittel av bankuroen vi så i 2023.
Siste varselskudd
I går fikk vi et klart signal om hvor nervøs sektoren er: Wells Fargo falt 5,5 % etter å ha kuttet renteinntektsguidingen; kortsiktig funding var opp 34 % QoQ. Western Alliance og Comerica fulgte ned nær 4 %, og KBW‑indeksen for regionale banker endte 3,7 % lavere. Ett negativt trekk fra et stort navn var nok til å sende pulsen opp i hele segmentet. Hold derfor øye med resultatslipp, 10‑årsrenten og kontorledighetstallene – her vil neste stressbølge vise seg først.
Egen portefølje: Jeg holder fortsatt en solid kontantandel, har begrenset eksponering mot børsen, og lar hovedtyngden ligge i oppstartsselskaper som forhåpentligvis ikke trenger å hente kapital de neste årene.