Geografisk gir Sverige strategisk dybde bak Finland og Baltikum og foran Atlanterhavet. I en krise vil forsterkninger, forsyninger, drivstoff, ammunisjon og luftmakt i stor grad gå via svensk territorium. Flybaser, havner, jernbane og vei i Sverige blir bakre base for hele Norden.
Samtidig integreres luftrom, sensorer, kommando- og varslingssystemer. Når nordisk luftforsvar og operasjoner samordnes, blir svensk infrastruktur en forutsetning for at både norsk og finsk forsvar fungerer over tid. Skal 150 norske, danske F-35 som offensiv våpen, må 90 Jas Gripen bære ansvaret om å forsvare våre flybaser og annen infrastruktur.
Sverige er også alene i Norden om å ha en fullverdig forsvarsindustri: kampfly, bakkesystemer, artilleri, sensorer, ammunisjon, vedlikehold og reparasjon. I en lang konflikt er dette avgjørende. Den som kan produsere og reparere i krig, avgjør utholdenheten. En felles nordisk droneprogram vil hvile på spesielt Saab-konsernet.
Militært har Sverige større mobiliseringsgrunnlag, det vil på sikt kunne gi større mobiliserende landstyrker og bedre evne til å holde territorium samtidig som man støtter allierte. Det gjør Sverige til stabiliserende bakre kraft – ikke frontstat, men den som gjør fronten holdbar.
Innen NATO vil Norden i praksis fungere som én operativ region: Finland som front og territorial kampkraft, Norge som maritim port og etterretningsplattform – og Sverige som logistisk, industriell og operativ ryggrad.
Mens de danske og norske Sjøforsvaret vil bli integrert med det tyske og britiske for å holde de Arktiske havområdene - og sikre energiforsyning til Europa - er det Sverige med støtte fra Polen og Finland som vil sikre Østersjøen.
Så Sverige vil bli navnet som forener de nordiske forsvarskapasitene - og det var derfor russerne kjempet så hardt, via Tyrkia og Ungarn, for å holde Sverige ute av Nato. Med Sverige er den nordiske festningen komplett.
.